Fort historisk

Det er noe som heter at det er ingenting som blir så fort historie som en fotballkamp. Kanskje likegreit etter dagens oppgjør på Color Line Stadion Ålesund. AaFK var med på notene fra start, og tar ledelsen tidlig mot gjestene fra Bærum. 1-1 til pause, og 2-2 etter full tid.

For bare noen få år siden hadde spillerene vært mer i modus, jaja, det var jo tross allt Stabæk vi spillte mot, men idag, denne snøfulle kvelden i Ålesund var stemning langt fra slik.

Vinner innstinktet til AaFK er helt klart på plass, noe som er usedvanlig kjekt å se for en supporter, og speaker. Gutta var skuffet, til langt ut på kvelden kommer dette til å plage flere av spillerene, kanskje spesiellt Anders Lindegaard som hater, virkelig hater å slippe inn mål.

Hva jeg tenker om kampen, joda, god åpning dårlig avslutning, men se hva vi sitter igjen med etter de tre første seriekampene i år. 7-2 i målforskjell, 7poeng, og kanskje til og med fortsatt serieledelse etter helt ferdig runde. Dette er virkelig godt å ta med seg videre, fortsette å kunne smake litt på suksess. For om en uke er det nye poeng som skal hentes.

Rekdal snakker til stadighet om at vi skal unngå kamp om nedrykk. Jeg tror vi kan si at den slipper vi i år, men det må fortsatt jobbes hardt. Vi må være skjerpet forran hver eneste kamp, til fingerspissene, eller skruknottene for den saks skyld.

I skrivende stund leder vi fortsatt tabellen, på målforskjellen mot Strømsgodset vel og merke, men vi har altså vært det siden første kampen.

Måtte det holde til langt inn mot november.

God påske.


Fotball, brød og circus satt i system?

På mange måter kommer dette en dag for tidlig, jeg hadde nemlig store planer om å ikke gjøre noe ut av dette før etter kl 20:00 søndag, men nå orker jeg ikke å holde tilbake mer.

AaFK er som du sikkert har skjønt for lenge siden “mitt” lag, og jeg har fulgt klubben tett siden 1996, og egentlig vært i klubben like lenge.

For første gang i historien har vi nå gjennomført to kamper på rad, fra start, uten å slippe inn mål, samtidig som vi har scoret fem. Høres kanskje ikke så stort ut, men for alle som holder med/ og har fulgt AaFK så vet man at dette er en aldri så liten sensasjon.

For å se litt bak resultatene så må vi jo bare stikke fingeren i jorda å innrømme til oss selv at de to lagene vi har møtt skulle vi i utgangspunktet ha full mulighet til å vinne mot, men nå var det altså de to første lagene vi møtte i sesongen 2010.

Lillestrøm har vi nesten gjort det til en vane å score tre mot hjemme på Color Line Stadion Ålesund, og det var nettopp det vi gjorde i serieåpningen, og vi fulgte likegodt opp med en 0-2 seier borte mot Hønefoss uka etter.

Ingen av disse kampene var vel noen fotballfaglige store prestasjoner fra AaFK sin side, men denne gangen klarte vi altså å avgjøre kampene i egen favør, og nettopp dette er noe vi må ta med oss videre inn i de kommende kampene.

På de siste kampene i tippeligaen siden august 2009 har vi kun tapt en kamp, og det var borte mot RBK, og det er nettopp kun RBK som kan skilte med tilsvarende statistikk i Tippeligaen for samme perioden. Det som har endret seg for AaFK sin del denne perioden fra sesongslutt og tittel Norgesmester 2009 er at vi har fått inn Magnus Sylling Olsen, og fått tilbake Enar Jääger fra en “ferietur” i Italia.

Søndag 28. mars, palmesøndag, er det altså Stabæk som kommer til CLS for å tukte det som nå faktisk er serielederen, og det er en kamp som Bærums folket kommer til med respekt, og ikke den vanlige; dette blir 3 lette poeng.

Da begynner jeg å tenke på om denne sesongen er den som snur det meste, når til og med rikspresse i form av nettavisen skriver om at AaFK kan være en outsider til medalje!!

Av personlig oppfatning mener jeg at det så langt ikke er noen stor grunn til å ta av, men om vi skulle makte å ligge på toppen også etter denne serierunden kan man nok begynne å tenke litt mer på det, siden guttene fra østlandet er blitt en jevn medaljesanker, og dermed blir vår første skikkelige test for sesongen. Med min kunnskap om fotballmattematikk så skal selv 0-0 være nok for oss til å holde på tabelltoppen, selv om det kanskje da kommer noen opp i ryggen på oss med 7p på tre kamper.

Så langt er jeg helt enig med Kjetil Rekdals vurderinger, og håper virkelig at AaFK, de 11 som starter kampen mot “Pallskogs” er klare til å kjempe dem i senk, og at vi nok engang kan forlate banen med 3p, vi klarte det i to av to hjemme i 2009 sesongen, og med klarest margin i kvartfinalen i cupen.

Lykke til med kampen, og husk Fair-Play både på og utenfor banen.


Kjekt med allt som virker

Klart det er kjekt med allt som virker som det skal. AaFK for eksempel, virket som de skulle for en liten uke siden da de slo LSK 3-0 i seriepremiæren på CLS. Dette dreier seg imidlertid ikke om fotball, men om bil.

For mange år siden hadde en kompis og jeg ett radioprogram hvor vi teste biler. Der fikk vi ta med oss flere forskjellige typer biler, og en av disse ble jeg helt forelsket i, faktisk så forelsket at jeg sa jeg skulle kjøpe en slik bil engang.

Jeg er idag den glade eier av en VW Bora. Dette er vel egentlig bare en Golf sedan, men jeg er glad i den alikevel. Nå har det altså blitt noen små, men alikevel store problemer. Den ene døra er nå ikke mulig å lukke, noe som er litt dumt siden det regner og man ikke får låst bilen på skikkelig vis.

Så nå sitter jeg her, og håper at Falck snart kommer.


The sound of tears – Musikk å gråte til

I ett tidligere innlegg har jeg skrevet om musikkens terapeutiske makt. I dag tenkte jeg att jeg skulle plukke fram noen sanger som kan røre selv det største og barskeste av oss til tårer, og det hadde samtidig vært intresseant om du kunne lagt igjen en ett tips til nettop en slik sang.

Den er kanskje litt for innlysende og “hypet” men jeg tar den med, nettop fordi det er en sang som kan røre meg til tårer. Susanne Sundførs – The Brothel er helt magisk, rett og slett.
[youtube]http://www.youtube.com/watch?v=eSYZJF8uI1w[/youtube]

Dette er desverre ikke med den beste lyden, men nyt den gjerne alikevel.

[youtube]http://www.youtube.com/watch?v=dyfUU8TAsrQ[/youtube]

Dette er Paal Flaata og Midnight Choir, mannen har blitt omtalt som en mann som har en stemme som får damer til å dåne, og menn til å gråte.

Som tidligere nevnt, legg gjerne igjen flere tips til sanger som setter tårekanalene på prøve.


Bloggout

Tja, hva skal man si. Har liksom ikke hatt den store ånda til å skrive noe nytt i det siste. Finner ikke kilden til inspirasjon som jeg kunne tenke meg å bruke. Men det er vel bare slik det et, til tider flommer det over av ideer og andre ganger er det bare helt tomt.

Akkurat nå er det bare tomt….


Pro-ana

Det var med en god dose sjokk jeg så NRK nett tv for noen dager siden. Programmet tok for seg ett fenomen som er på nett nå. Det er pro-ana, nettsamfunn som ser på anorexia-nevrosa som en valgt livsstil, og ikke en sykdom.
Med det samme jeg så dette tenkte jeg at dette må kommenteres, skrives om, vises bilder av og så videre. Sannheten er det at jeg ikke maktet å fordype meg i temaet, jeg orket ikke se på bildene, og jeg ville hvertfall ikke poste noen av disse bildene jeg fant på min blogg.

En av kommentarene som en av brukerene på ett av disse samfunn hadde var, at når du er radmager kan guttene lettere løfte deg opp, men hallo, jeg er da ikke inntressert i å være redd for å knekke jenta heller da!

Spiseforstyrrelser kommer i mange former, men å regne på hvor mange kalorier det er i 2cm agurk??!! Agurk er vel tross allt noe slikt som 90% vann, VANN. Min oppfordring til deg som ramlet innom her og har ett problem med spisevaner er; ta kontakt med helsepersonell, for sykdommen kan ta livet av deg.


Godt med allt som er gjort. #februar

Dette var vel omtrent direkte ordlyden i en tweet fra @andulv. Den har tydeligvis satt seg litt fast for jeg hadde egentlig ikke tenkt å skrive om dette nå. Sant nok, så er det godt med allt som er gjort, så derfor ønsker jeg Februar 2010 langt inn i historien, og sier velkommen til Mars 2010.

De er da faktisk bare 12dager til seriestart for 14 av 16 lag i Tippeligaen. På søndag smeller det for Aafk mot RBK i supercupfinalen. Seriemester 09 mot cupmester 09 på ColorLine Stadion Ålesund. Gleder meg.


Musikk som terapi!

Det er ikke sikkert du tror på meg når jeg påstår at musikk fungerer som terapi for meg, men det kan det altså gjøre. Spesielt har jeg merket meg at Pink Floyd har en enormt roende og sjelefreds virkende effekt på meg, og det er godt å ta med seg ut av en til tider stressende hverdag.

I skrivende stund er det Animals som “dundrer” ut av min laptop speakersystem, men uff, det er heldigvis oftere jeg har det på i hodetelefoner eller over stereo systemet i stua.

Det er, som en liten digresjon, faktisk urovekkende høy prosentandel ungdommer, som har hørt musikk i annet enn dårlig nedlastet mp3 kvalitet eller gjennom iPod eller pc speakers, men tilbake til terapeutisk effekt.

Det at musikk har en så enormt stor påvirkningskraft på meg, og sikkert deg også, er nesten litt skummelt. Den rytmen som musikken spiller i er nemlig med på å påvirke åndedrett og hjerterytme. Når det kommer til Pink Floyd så er jo det stort sett i en avslappende takt med mye flytende synth/ gitar partier, og dermed klarer jeg å slappe av, legge stresset til side, og generere ny energi gjennom å høre på musikken. Virker nesten som jeg kan føye til kreativ også nå.

Det blir jo litt på samme måten som med musikk som mange setter på for å vaske hus, det er jo stort sett musikk som har omtrent samme tempo som man klarer å svaie moppen med, og dermed går husvasken unna raskere akkompagnert til “vaskemusikk”, eller hva med “baby makin’ music”?

Man kan jo spørre seg om hvorfor man ikke setter seg ned å hører på f.eks Black Eyed Peas – I got a feeling, den dagen man er skikkelig trist og nedfor, eller hva med James Blunt – No poetry, når man er skikkelig høyt oppe over at favorittlaget i fotball vant kampen mot erkerivalen, eller at man har vunnet i lotto. De to følelsene man har kommer da til å kollidere, og det blir bare helt feil, selv om man kanskje med bare minutter eller timer tidligere ikke kunne hørt på noe annet enn nettopp den sangen.

Creed – With arms wide open er en sang som sikkert mange har ett forhold til, og jeg personlig har ett voldsomt sterkt forhold til denne sangen. Kvaliteten til sangen kan nok diskuteres, og det samme med kvaliteten på vokalprestasjonene, men det er ikke poenget her.

For ni år siden, tiden går fort, fikk jeg mitt første av to barn, sønner for å være eksakt. På den tiden var jeg aktiv spiller av det merkelige og fantastiske spillet backgamon, sammen med frua. Vi syns Creed sangen var voldsomt flott, og satte denne på repeat hele kvelden, mens vi satt i dunkel vinterbelysning til sent på kvelden å hørte på den litt såre sangen om mannen som skulle bli far for første gang, og var litt redd for hvordan dette skulle gå.

Senga ble for fristende og lokket meg inn i 23 tiden, 30.01.2001, og kl 0153 ca, ble jeg vekket av frua som sa at nå var det startet. 17 timer sener satt jeg utmattet i en stol, hold min førstefødte sønn i armene, livredd for hvordan dette skulle gå videre, og tenkte litt på sangen som hadde spilt hele kvelden på stereoen hjemme før det bar inn på sykehuset.  Kanskje ikke så rart jeg omtrent hver eneste gang jeg hører sangen nå feller en liten tåre.

Musikk har med andre ord en voldsom sterk rotfeste i min hverdag, og jeg kan virkelig ikke gå en dag uten musikk, for meg så blir uttrykket, en dag uten musikk er en dag uten mening. Joda, vet dette ikke rimer, men det var heller ikke poenget.

Den påvirkningskraften musikk har på meg fortjener med andre ord respekt, og med de ordene oppfordrer jeg deg til å heller bruke høyere oppløsning på iPod’n din pr sang, og heller noen færre sanger, så du får med deg alle detaljer i musikken, musikken som har terapeutisk kraft.


Skrivesperre?

Av og til har man bare SÅ lyst, man har så lyst til å sette seg ned, skrive tidenes blogg post, og dermed oppnå helte status på nett, og i blogg samfunnet. Når man er i den modusen har jeg bitt meg merke i den store stygge ulven som stort sett alltid dukker opp, ihvertfall hos meg. Skrivesperre, det er noe skikkelig irriterende greier, og hva skal man egentlig med noe slikt?

Skolesaker, OL, damer, sex, eller for den saks skyld, populariteten til andre bloggere. Vel, sistnevnte kan jeg kanskje spare meg for da det kan virke som noe misunnelse eller noe slikt. (voe, neida..)

Det er faktisk noe litt rart med det å skrive egen blogg, jeg hadde ikke trodd jeg skulle føle det slik, men sånn er det nå bare, jeg har ett ønske om å bli lest, hørt, og kommentert.

Dermed har jeg satt meg selv litt i en klemme, for jeg krever mye av kvaliteten på hva jeg poster på bloggen, og det kommer jeg nok alltid til å gjøre. Tror kanskje jeg startet med noen voldsomt tunge saker som blogg debutant, og dermed har slitt litt etterpå, men kommer nok enda bedre igang. For som blogger har jeg god tid. Jeg er tross alt ikke en ung jente som brått kommer til å få andre prioriteringer enn å skrive blogg, for hva kommer til å skje med, f.eks dagens TV2 god morgen norge gjest “VOE” om noen år når det skal fordeles tid også på en kjæreste, og når 70.000 unike lesere hver dag brått ikke får sin dose med “VOE”. Jaja, så begynte det altså, det jeg egentlig skulle holde meg unna, men nå er det nå engang slik at “VOE” er vel bloggkjendis, og da blir det slik. Nå skal det sies, jeg har ikke ofte lest hennes blogg, http://www.voe.blogg.no , men jeg har jo forstått det slik at den er ofte lest. Det jeg har lest må jeg innrømme ikke helt appellerer til meg, men så bruker jeg heller ikke sminke, men jeg har forståelse for at mange leser, for jeg syns det er godt skrevet.

Men så var det meg selv da, hvor har jeg egentlig lyst til å gå med mitt lille lille hjørne. Jeg ønsker å kunne skrive engasjerende og gode poster, og ikke minst utvikle meg. Det tror jeg må være mitt mål, for det å blir rockestjerne, eller stjerneblogger skjer nok ikke, ihvertfall ikke idag.


Money money money

Hva er det som gjør at vi til stadighet ender opp med å ønske oss mer penger og mer lønn for den jobben vi gjør? Ønske om å være bedre enn naboen, eller et det rett og slett at man ønsker å ha en så stor økonomisk frihet at man ikke skal trenge å tenke på penger. Hadde jeg hatt svaret hadde trolig min bankkonto vært større enn den er idag.

Selv er jeg godt plantet i en sånn middelklasse inntekt/ utgift klasse, men har likevel lyst til å ha mer, mer frihet til å velge den bilen jeg vil ha, kjøpe det tøyet jeg vil, eller rett og slett reise dit jeg vil. Sparing må til for at disse ting kan realiseres med min inntekt, og alikevel føler jeg det ikke ille. Det føles ikke ille fordi jeg har en god bil som jeg har drømt om, jeg trenger ikke reise for å være på ferie, og klær finner man stort sett rimelig uansett, selv om det kan ta litt tid mellom hver genser.

Når dette er sagt, så skulle jeg selvsagt ønske at jeg hadde klart å finne opp kruttet på nytt, gjerne ved hjelp av kruttet. For så å kunne ha en større økonomisk frihet. Friheten til å velge, det er vel der det ligger, eller kanskje friheten til å kunne hjelpe andre.

Det er som Notorious B.I.G sa det, mo money, mo problems.

Så kjære norsk tipping, bare fortsett å ignorer meg, så je kan hjelpe andre gjennom min lottokuppongs pris.